Vi må til Dragvoll for å finne lag nummer 100 som er påmeldt Trondheim-stafetten 2026. De ansatte ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU stiller til og med to lag. Når vi banker på, er det også med håp om gode innspill for livslang løping.
Alle som kan møte opp en tidlig og iskald januardag, samler seg i avdelingens felles-sofa for å snakke om veien fram mot stafetten, den aller første for flere.
- Jeg gleder meg! For meg helt nytt. Å løpe på et lag i en stafett, det har jeg aldri gjort før. Felleskapet er viktig. At jeg kan bidra inn i det, er kanskje enda viktigere for meg.
Vi lever i jo en tid der samholdet trues. Mange er mer opptatt av seg og sitt, ikke av det vi kan få til sammen, mener førsteamanuensis Nassira Esahli Vik.
Verdien av å gjøre noe sammen, er noe mange på løpelaget legger vekt på.
- Jeg synes det er veldig spennende at dere vil skape en historiefortelling som del av arrangementet. Det å bli kjent med sin historie er en nøkkel for å bli kjent med seg selv, sin egen identitet. Først kanskje det nære, men senere også i en større sammenheng, tenker førsteamanuensis Odin Fauskevåg.
På instituttet jobber også professor Frode Stenseng. Psykologen følger blant annet med på forskning om løping og forsker selv på temaet.
- Det vi vet, er at mennesker i større grad styres av følelser enn fornuft. Derfor kan det være et godt råd å spille på lag med følelsene. Når vi på vitenskapelig måte kartlegger de viktigste drivkreftene i oss, finner vi ønskene om samhold, mestring og autonomi (selvbestemmelse). Når vi regelmessig får bekreftelser på dette, uke for uke, opplever vi stor tilfredshet. Derfor er veien frem, hverdagslykken kan man si, viktigere enn selve målet, minner Stenseng oss på.
Professor Frode Stenseng
Om de ansatte på instituttet trener systematisk mot stafetten? Mer å gå på her, tyder reaksjonen på.
- Bli med i trappa, sier Mona Haugnes, seniorkonsulent i administrasjonen og stafettsatsingens initiativtaker.
- Et par av oss møtes etter jobb, tar turen til Granåsen og går trappene opp langs hoppbakken. Så rutsjer vi ned og gyver løs på neste runde. Det er mer som en tur enn som hard trening, forteller Mona og overbeviser noen av kollegaene om at dette kan være noe å bli med på.
Mens noen teller trapper, er det andre på instituttet som holder på 4×4. Noen er ajour med de siste treningsappene, andre tenker mer på hvordan man kan komme i gang
- Kanskje kan vi bruke etappene i stafetten som fellesøkter, blir det foreslått til stor samstemmighet.
- Vi må jo lære oss løypa i god tid før begivenheten, er de enige om.
Forsker Stenseng er opptatt av å forstå lidenskaper, hva som skaper dem, hvordan man opplever dem i hverdagen og erfaringer de gir.
- Vi har funnet at lidenskaper kan ha sunne og mer usunne sider. Den lyse siden opplever vi når for eksempel løping gir ny innsikt om en seg selv og omgivelsene. Den mørke siden kan dominere om løpingen blir tvangsmessig og skjuler problemer man kanskje egentlig burde ta tak i. Lidenskap bør derfor kombineres med egenkontroll, sier forskeren.
- Selvbestemt og lystbetont trening, beskytter mot skadeutsatt overtrening, legger han til.
Stafettlagene på Institutt for pedagogikk og livslang læring er opptatt av at lørdagen i mai er en begivenhet som de gleder seg til. De er ikke opptatt av resultat, men å gjennomføre.
- Mestring handler om å våge å prøve noe nytt, utfordre uten å legge for stort press på seg selv. Det er når man våger å feile, at man lærer mest om seg selv, på godt og vondt, sier Stenseng.
Nå dreier samtalen seg inn på løping gjennom et livsløp. Kan vi snakke om livslang løping? Selv om vi nå opplever løpebølge, er det fortsatt altfor mange som ikke beveger seg nok og som av ulike grunner legger bort løpeskoene. Litt vondt her eller kanskje der?
Lag 99 og 100 er i trening og trappene i Granåsen er en av bakkene som skal gi god stafett-form.
- Vi må ikke kjenne for mye etter vondtene, kommer det fra en.
- Vi får lære av kong Harald og dronning Sonja, sier en annen.
«Jeg tenker bare at jeg fortsatt er i 50-årene», svarte Sonja da hun ble spurt som sitt aktive liv i langt mer voksen alder. Kongen sa med tilsvarende pågangsmot at det man klarte i fjor, må man kunne klare i år!
- Mitt beste råd er kanskje å være aktiv, men med lave skuldre. Slik Johannes Høsflot Klæbo gjør når han går klassisk på sitt beste. Ta vare på opplevelsen og ta inn alt rundt deg. I en undersøkelse blant langløpere på ski kom det frem hva som var klart viktigst. Det var naturopplevelsene under de lange treningsturene. Ikke de sportslige resultatene. Ta av deg ørepluggene og nyt vinterlandskapet rundt deg. Legg merke til fargene på himmelen, snøkrystallene og lydene. Søk løpegleden, da kommer resultatene etter, sier han som forsker på oss.
UTFORDRING: Vi utfordrer Institutt for psykologi, NTNU
arneblixprivat@gmail.com – 951 98 652